Det sies at kjært barn har mange navn, og dette gjelder også håndleddstøtter som også ofte kalles håndleddbeskytter, håndleddbandasje, håndleddskinne eller håndleddforbindelse. Faktisk er det noen ørsmå forskjeller på alle disse, men det de har til felles er at de skal støtte håndleddet, for å verne det mot skade, altså forebyggende, eller hjelpe til med å helbrede allerede eksisterende skade.
Håndleddstøtten er derfor å finne i flere varianter og størrelser alt etter hvilken type funksjon den skal ha. Mange idrettsutøvere som utøver sport hvor håndleddene utsettes for belastning bruker gjerne håndleddstøtte for å forebygge skader, og velger da gjerne en mykere modell som ikke påvirker fleksibiliteten i leddet. Eksempler på dette kan være håndballspillere, mens for eksempel boksere vil velge en variant som stiver opp håndleddet.
Har man derimot vært uheldig og skadet håndleddet vil nok en stivere utgave av håndleddstøtten være et godt alternativ tidlig i helningsprosessen, slik at håndleddet får mest mulig ro til å helbredes, hvoretter man kan skifte den ut med en mykere modell senere i forløpet for å unngå at håndleddet stivner.
I mange tilfeller foretrekkes også håndleddstøtte i medisinsk sammenheng, som et alternativ til gips, for å holde leddet i ro. Dette kan være ved enklere brudd, brist eller forstuing i selve leddet som ikke er av en slik art at det krever avansert avlastning. Fordelen med en håndleddstøtte er at den enkelt kan tas av for å vaske håndleddet og deretter settes tilbake uten at man behøver å oppsøke en lege. Som man hadde ville måtte med gips.
Det er imidlertid ikke bare i sportslig sammenheng at bruk av håndleddstøtte er utbredt, men stadig flere benytter seg også av dette i yrkesmessig sammenheng. Spesielt i de yrkene hvor mange av oppgavene løses av monotone og regelmessige bevegelser i håndleddet, og da fortrinnsvis for å unngå slitasjeskader eller senebetennelse. Symptomene på dette er gjerne et ømt håndledd som avgir smerte ved bevegelse. Ofte vil det også opptre hevelser i leddet, og i verste fall må dette behandles av en lege, enten i form av kirurgisk inngrep eller betennelsesdempende medisin.
Et godt støttebind vil imidlertid hjelpe til med å avlaste håndleddet og holde eventuelle hevelser nede. Videre vil det virke smertelindrende, da mobiliteten i håndleddet stabiliseres og nervene holdes i ro.
En annen svært utbredt, men mindre kjent, årsak til bruk av en håndleddstøtte er ved karpaltunnelsyndromet. Karpaltunnelen er en del av håndleddet som dannes i rommet mellom senebåndet på håndflatesiden og senene i håndrotsknokkelen. I dette rommet går blant annet den store medianusnerven som er en viktig del av det sanseorganet som gir følelse i fingrene. Når denne nerven av forskjellige årsaker kommer i klemme kalles dette karpaltunnelsyndrom.
Det antas at mellom tre og fire prosent av den voksne befolkningen har dette syndromet i varierende form og styrke, og det opptrer oftere hos kvinner enn hos menn, og noen arbeidsgrupper er også mer utsatte enn andre. Dette kan være hos frisører, eller kontorarbeidere som arbeider mye med tastatur og mus, såkalt musearmsyke.
Selve syndromet gir seg til kjenne ved smerter og en prikkende følelse i en eller flere av fingrene. Videre kan det oppstå nedsatte krefter og følelser i hånde, noe som igjen kan gjøre det vanskelig å plukke opp småting fra rette flater. Nummenhet er heller ikke uvanlig.
Kommer man tidlig i gang med behandling med for eksempel en håndleddstøtte vil man kunne begrense syndromet og til og med reversere det. Er man sterkt angrepet eller får smertene akutt bør man alltid oppsøke lege for medisinsk behandling, og for å utelukke andre ting enn hva som man selv kan behandle med en håndleddstøtte på egenhånd.